Energisparing
9 min lesing
Utvendig etterisolering varmere hus uten å spise areal
Etterisolering fra utsiden gir bedre komfort og reduserer kuldebroer uten å spise innvendig areal. Kontinuerlig isolasjon og riktige dampsperredetaljer for optimalt resultat.
Fra kr 229 000 for 120 m² med 50 mm etterisolering.
- Bedre komfort
- Energisparing
- Bevarer areal
Velg tykkelse som passer
Vi tilbyr ulike isolasjonstykkelser avhengig av husets behov, budsjett og byggeforskriftskrav.
50 mm etterisolering
Gir merkbar komfortforbedring og reduserte energikostnader. Passer de fleste hus.
- Ca. 15-25% redusert varmetap
- Merkbar komfortforbedring
- Moderat påvirkning på takutstikk
fra kr 229 000 (120m²)
75 mm etterisolering
Balansert løsning mellom kostnad og energigevinst. Populært valg for rehabilitering.
- Ca. 20-35% redusert varmetap
- God energieffekt
- Gir en godt isolert vegg
fra kr 249 000 (120m²)
Anbefalt
100 mm etterisolering
Maksimal energieffekt for fremtidssikret bygg. Oppfyller strenge energikrav.
- Ca. 30-50% redusert varmetap
- Mest isolasjon – for hus med lite isolasjon fra før
- Maksimal komfort
fra kr 269 000 (120m²)
Tilpasset løsning
Kombinasjon av tykkelser eller spesielle detaljer etter behov og lokale forhold.
- Tilpasset ditt hus
- Spesielle detaljer
- Optimal kostnad/nytte
Prisestimat etter befaring
Hva koster etterisolering av fasade?
Prisen på utvendig etterisolering avhenger av isolasjonstykkelse, husets størrelse og kompleksitet. Her er en oppdatert prisguide som gir deg realistiske forventninger.
Veiledende priser for utvendig etterisolering
| Isolasjonstykkelse | Pris per m² (inkl. arbeid) | Totalpris 120 m² | Typisk energisparing |
|---|---|---|---|
| 50 mm | kr 1 900–2 400 | fra kr 229 000 | 15–25 % |
| 75 mm | kr 2 100–2 600 | fra kr 249 000 | 20–35 % |
| 100 mm | kr 2 200–2 900 | fra kr 269 000 | 30–50 % |
Prisene inkluderer riving av gammel kledning, kontroll av underlag, montering av isolasjon, ny vindsperre, sløyfer med luftespalte og ny kledning med alle detaljer og beslag.
Faktorer som påvirker prisen
Vinduer og dører er en vesentlig kostnadsfaktor. Når veggen blir tykkere, må vinduer enten bygges ut med nye utforinger eller erstattes. Vi anbefaler ofte å kombinere med vindusbytte for optimale overganger og best mulig resultat.
Takfot og gesimser må tilpasses den nye veggtykkelsen. Kort takutstikk kan begrense hvor tykk etterisolering som er praktisk mulig uten å bygge ut takfoten.
Konstruksjonstype påvirker arbeidet. Bindingsverk i tre er enklest å etterisolere utvendig. Mur- og betongvegger kan kreve ekstra forankring.
Lønnsomhet og tilbakebetaling
Med dagens strømpriser og et gjennomsnittlig enebolighus i Oslo-området, kan utvendig etterisolering typisk spare deg kr 8 000–20 000 per år i oppvarmingskostnader. Det gir en tilbakebetalingstid på 10–18 år for isolasjonen alene – men husk at du samtidig får ny kledning og betydelig økt bokomfort.
Enova-støtte reduserer kostnaden
Du kan få opptil kr 150 per m² i Enova-støtte for etterisolert vegg, maks 250 m² per bolig – altså inntil kr 37 500. Boligen må ha godkjent byggesøknad datert før 1. juli 1997, ferdig vegg må ha U-verdi ≤ 0,22 W/m²K, og du må få tilsagn før du signerer kontrakt. Les mer om hvordan du søker Enova-støtte. Vi hjelper med søknad og dokumentasjon.
Spar på rigg: Kombinerer du etterisolering med ny kledning og vindusbytte, sparer du 15–25 % av totalkostnaden. Se vår total fasaderehabilitering for komplett løsning.
Hvorfor velge utvendig etterisolering?
Etterisolering fra utsiden gir flere fordeler sammenlignet med innvendig isolering.
Jevnere temperatur
Kontinuerlig isolasjon reduserer kuldebroer og gir jevnere temperatur i hele huset. Mindre trekk og kaldras.
- Reduserte kuldebroer ved etasjeskiller
- Mindre temperaturvariasjoner
- Bedre komfort nær yttervegg
Bevarer innvendig areal
Isolering fra utsiden betyr at du ikke mister innvendig gulvareal eller romhøyde.
- Ingen tap av gulvareal
- Bevarer romhøyde
- Mindre innvendig støv og rot
Lavere energibruk
Kraftig redusert varmetap gir lavere oppvarmingskostnader og mindre klimapåvirkning.
- Typisk 20-40% redusert varmetap
- Lavere strømregning året rundt
- Redusert klimapåvirkning
Slik utfører vi etterisolering
Systematisk prosess som sikrer riktige detaljer og optimal energieffekt.
-
1
Tilstandsvurdering
Grundig vurdering av eksisterende vegg og fuktforhold. Utbedring av eventuelle skader før start.
-
2
Kontinuerlig isolasjon
Montering av isolasjon som går kontinuerlig forbi etasjeskiller og andre kuldebroer.
-
3
Dampsperre og vindtetting
Ny vindsperre med korrekte overlapninger. Riktige dampsperredetaljer rundt vinduer og dører.
-
4
Sløyfer og luftespalte
Montering av sløyfer som gir riktig luftespalte. Viktig for uttørking og lang levetid.
-
5
Kledning og detaljer
Ny kledning med tette vindusoverganger og pene avslutninger ved takfot og grunnmur.
Det som avgjør resultatet
Kritiske detaljer som må løses riktig for optimal funksjon og lang levetid.
Kontinuerlig isolasjon
Isolasjonen må gå kontinuerlig forbi etasjeskiller og andre konstruksjonsdetaljer for å unngå kuldebroer. Vi planlegger detaljer nøye.
Tette vindusoverganger
Vinduer må ofte bygges ut eller få nye utforinger når veggen blir tykkere. Vi koordinerer dette med vindusleverandører.
Fukt og uttørking
Korrekt lufting og dampsperredetaljer sikrer at fuktighet kan tørke ut. Vi vurderer eksisterende forhold grundig.
Etterisolering i Oslo-regionen – lokale forhold og muligheter
Oslo og Akershus har et kontinentalt klima med kalde vintere, og mange av boligene i regionen ble bygget i en tid med langt lavere isolasjonskrav enn i dag. Det gjør utvendig etterisolering til et av de mest lønnsomme energitiltakene du kan gjøre.
Typiske boligtyper som trenger etterisolering
60- og 70-tallshus utgjør en stor andel av boligmassen i Akershus, Drammen og Oslo. Disse ble bygget med bare 100 mm isolasjon i veggene – langt under dagens standard. Utvendig etterisolering med 50–100 mm gir dramatisk bedre komfort og lavere strømregning.
Eldre trehus (før 1960) har ofte minimal eller ingen isolasjon. Her gir utvendig etterisolering enorm effekt, men krever ekstra oppmerksomhet rundt dampsperre og fuktforhold i den eksisterende konstruksjonen.
80- og 90-tallshus har noe bedre isolasjon (typisk 150 mm), men er fortsatt langt fra dagens TEK17-krav. Etterisolering med 50 mm utvendig gir merkbar forbedring uten store inngrep.
Energipriser gjør etterisolering mer lønnsomt
Med de høye strømprisene i Oslo-området de siste årene er tilbakebetalingstiden for etterisolering kortere enn noen gang. For et typisk enebolighus fra 1970-tallet kan du forvente å spare kr 12 000–20 000 per år på oppvarming.
TEK17 og fremtidige krav
Selv om det ikke er påkrevd å oppgradere til TEK17 ved rehabilitering, anbefaler vi å ligge så nær som mulig. TEK17 krever en U-verdi på maksimalt 0,18 W/m²K for yttervegger. Med 100 mm utvendig etterisolering på toppen av eksisterende 100 mm i veggen, kommer du typisk ned mot 0,15–0,20 W/m²K – godt innenfor kravene.
Vi utfører etterisolering i hele Oslo og Akershus. Bestill gratis energivurdering for å finne ut hva ditt hus kan spare.
Byggfysikk og tekniske detaljer ved etterisolering
Utvendig etterisolering er mer enn å bare legge på ekstra isolasjon. Det krever grundig forståelse av byggfysikk for å unngå fuktproblemer og sikre optimal funksjon over tid.
Dampsperre og fuktbalanse
Når du etterisolerer utvendig, flyttes duggpunktet – det punktet der varm, fuktig luft fra innsiden kondenserer – lenger ut i veggen. Dette er gunstig fordi det reduserer risikoen for kondens inne i konstruksjonen. Men det forutsetter at den innvendige dampsperren er intakt.
Viktig prinsipp: Veggen skal alltid være tettere på varmsiden (innsiden) enn på kaldsiden (utsiden). Isolasjonsevnen skal øke fra inne til ute. Vi vurderer dette nøye ved befaring og gjør tiltak der det trengs.
Kuldebroer og kontinuerlig isolasjon
En av de største fordelene med utvendig etterisolering er muligheten til å dekke kuldebroer. Typiske kuldebroer inkluderer:
- Etasjeskiller – der bjelkelaget møter ytterveggen
- Vinduer og dører – kantene rundt åpningene
- Hjørner – der to vegger møtes
- Grunnmur – overgangen mellom grunnmur og vegg
Med kontinuerlig utvendig isolasjon kan vi dekke mange av disse kuldebroene, noe som gir vesentlig bedre totaleffekt enn bare å øke isolasjonstykkelsen i selve veggen.
Vindtetting og luftespalte
Ny vindsperre monteres alltid utenpå etterisoleringen. Vi bruker diffusjonsåpen vindsperre som slipper fukt ut men stopper vind og regn. Utenfor vindbarrieren monteres sløyfer som gir minimum 23 mm luftespalte for ventilering og uttørking.
Les mer om TEK17-krav og etterisolering i vår tekniske artikkel.
Det du trenger å vite om etterisolering
Svar på de vanligste spørsmålene om utvendig etterisolering.
Har du flere spørsmål eller er du klar for å komme i gang?
Ring oss, eller bestill en gratis befaring, så svarer vi på stedet.
463 16 571 Få tilbud på etterisoleringDet avhenger av husets nåværende isolering, budsjett og energimål. 50 mm gir merkbar effekt, 75 mm er en balansert løsning, mens 100 mm gir maksimal energieffekt. Vi anbefaler ut fra befaring av ditt hus.
Nei, når det utføres riktig. God vindtetting handler om å stoppe ukontrollert luftlekkasje (trekk), ikke å stoppe all luftutveksling. Vi vurderer ventilasjonsbehov og installerer eventuell balansert ventilasjon.
Ja, veggen blir tykkere og kan endre husets proporsjoner. Vi planlegger pene overganger ved hjørner, vinduer og takfot. Resultatet kan gi huset et mer moderne og helhetlig uttrykk.
Vi avdekker og vurderer eksisterende konstruksjon grundig før oppstart. Eventuelle fuktskader utbedres før etterisolering. Korrekt dampsperre og lufting sikrer optimal uttørking fremover.
Ja, du kan få opptil kr 150 per m² etterisolert vegg (maks 250 m², altså inntil kr 37 500), forutsatt at boligen har godkjent byggesøknad datert før 1. juli 1997 og at ferdig vegg har U-verdi ≤ 0,22 W/m²K. Du må søke og få tilsagn før du signerer kontrakt. Vi hjelper med U-verdiberegninger og søknad. Vinduer og tak/loft gir egen støtte i tillegg.
Med 50 mm etterisolering sparer du typisk 15–25 % på oppvarmingskostnadene, med 100 mm opp mot 30–50 %. For et gjennomsnittlig enebolighus i Oslo-området tilsvarer dette kr 8 000–20 000 per år i lavere strømregning, avhengig av husets nåværende tilstand og strømpriser.
Takfoten må tilpasses den nye veggtykkelsen. Med 50 mm etterisolering er tilpasningen som regel enkel. Med 100 mm kan det bli nødvendig å bygge ut takfoten noe. Vi vurderer dette ved befaring og inkluderer eventuell takfot-tilpasning i tilbudet.
Ikke nødvendigvis, men det er ofte lurt. Når veggen blir tykkere, trenger vinduene nye utforinger eller bør bygges ut. Ved å bytte vinduer samtidig sparer du arbeid og får optimale overganger. Vi koordinerer alt slik at du slipper å tenke på detaljer.
Vi bruker primært mineralull (steinull) fra anerkjente produsenter som Rockwool og Glava. Mineralull er brannsikkert, fuktbestandig, har god isolasjonsevne og er et miljøvennlig valg. Typen tilpasses alltid det spesifikke prosjektet.
Ja, men det krever annen forankringsmetode enn for trehus. Vi bruker spesielle festebraketter som boltes til mur- eller betongveggen for å feste isolasjonsrammeverket. Løsningen er like effektiv som for trehus, men arbeidstiden kan være noe lenger.
Guider og artikler om etterisolering
Fordyp deg i våre artikler om etterisolering, energisparing og støtteordninger.
Energisparing
11 min lesing
Bytte vinduer i Asker – priser, typer og energigevinst
Energisparing
6 min lesing
Bytte vinduer i Bærum – priser, typer og energigevinst
Klar for varmere hus og lavere strømregning?
Få gratis energivurdering og tilbud på utvendig etterisolering
- Gratis energivurdering
- Svar innen 24 timer
- Erfarne byggfysikere
- 5 års reklamasjonsrett